Jul på Island: En nordlig jul

Hvordan feirer du jul i utkanten av Arktis, i en årstid der man får mindre enn 5 timers dagslys? Det er et godt spørsmål. Det mest åpenbare svaret er å lyse opp hjemmet ditt og omfavne sesongens hygge! 

Islendinger legger stor vekt på julelys, og pynter hus og hager overdådig i begynnelsen av desember. Den flerfargede paraden varer vanligvis langt inn i det nye året og løfter humøret til folket gjennom den mørkere vintersesongen.

Men en islandsk jul innebærer mye mer enn bare dette. Det er lysene, musikken, folkloren og tradisjonene som gjør julen på Island unik. 

Juletradisjoner på Island

Mange juletradisjoner på Island vil være kjent for amerikanske og europeiske reisende, for eksempel juletrærne som pryder stuen deres, de store familiesammenkomstene og julesangene som synges.  

Når det er sagt, er det noen aspekter ved julen på Island som gir den sin egen unike sjarm og stil. 

Julelys

Stearinlys pleide å være den eneste tilgjengelige dekorasjonen for den gjennomsnittlige islendingen. Talglysene – laget av smeltet storfe- eller fårekjøtt – brenner sterkt ved juletider.  

Disse lysene var generelt forbeholdt spesielle anledninger, og de fremkalte en feststemning hos islendingene, i tillegg til å gjøre den nådeløse vinteren litt mer utholdelig.  

Fra og med 1800-tallet fikk mange barn et stearinlys i julegave, og det antas at dette er grunnen til at Kertasníkir (stearintigger), som er én av de 13 julenissene, drar til byen 24. desember. 

Oslos juletre på Austurvöllur, Reykjavik. Bildekreditt: Besøk Reykjavík/Ragnar Th.

Radiodedikasjoner

I gamle dager tok det en stund før en melding mellom to islandske mennesker kom frem til mottakeren. Reisen var lang og strabasiøs, og måtte gjennom den uasfalterte villmarken.  

Med opprettelsen av riksradioen, RUV, i 1930, fikk islendingene et felles kommunikasjonsmiddel. Kort tid etter kunne man høre julehilsener over eteren. 

Dette var opprinnelig ment for slektninger som bodde langt hjemmefra, men etter kort tid ble det en kulturell tradisjon å legge ut og motta en julehilsen over radio.

Den dag i dag består nesten hele radioprogrammet den 23. desember av høytidshilsener, og mange islendinger slår på radioen for å lytte til dem. 

Islandsk julemusikk

Lytt til radioen på Island, så vil du legge merke til at den vanligvis overtas av julemusikk fra begynnelsen av november og utover.  

Islendinger har naturligvis sin egen samling av julesanger, alt fra festlige folkesanger som har blitt overført gjennom generasjonene, til italienske, britiske og amerikanske poplåter som er tilpasset og/eller oversatt til islandsk. 

Tradisjonelle folkesanger

Folkemelodier gjenkjenner ikke nasjonale grenser, så mange av julesangene som synges av barn og foreldre under julehøytiden på Island er bare lokale versjoner av låter som er kjent i hele Europa og utover.

Noen ganger virker tekstene som omsider ble skrevet ned på papir, etter århundrer med muntlig overføring, som resultatet av en hviskelek. 

I den tradisjonelle julesangen «Jólasveinar ganga um gólf» kan teksten løst oversettes til: 

«Juleguttene streifer rundt på gulvet
Med en gyllen pinne i hånden
Moren deres feier gulvet
og slår dem med en stang.»

Det er uvisst hvordan disse tekstene skal tolkes, men sjarmen til julesangen ligger i dens frisinnede natur og evolusjon. 

Moderne islandsk julemusikk

I løpet av de siste tiårene har islandske musikere gjort det til en vane å ta utenlandske sanger og presentere dem som islandsk julemusikk, selv i tilfeller der den opprinnelige melodien ikke hadde noe med høytiden å gjøre.  

Ofte er disse sangene hentet fra den italienske musikkscenen og tilpasset for islandske lyttere.  

Du kan sjekke ut noe av den islandske høytidsmusikken på Spotify og se om du kjenner igjen noen av melodiene. 

Julemattradisjoner på Island

Islendinger smaker på mye forskjellig sesongbasert mat og drikke i ukene frem til jul.  

Familier baker ofte forskjellige slags småkaker og drikker den populære nasjonale juledrikken: Malt og appelsín. Dette er en blanding av en lokalprodusert Maltextrakt, en søt maltdrikk, og Appelsín, en brus med appelsinsmak.  

Islendinger konsumerer disse søte delikatessene gjennom hele høytiden, og deler dem med familie og venner i varmen av hjemmene deres. 

Det er også noen spesifikke sammenkomster som mange liker. Den viktigste blant dem, fremstillingen av islandsk laufabrauð og inntak av en fisk kalt skate på Þorláksmessa. 

Þorláksmessa

Den 23. desember, eller dagen kjent som Þorláksmessa, vil mange islendinger nyte fermentert skate for å hedre 1100-tallets helgen Þorlákur helgi, som døde og deretter ble helliggjort den dagen i 1193.  

Dette virker kanskje som en litt uvanlig feiring, men 23. desember ble regnet som siste adventsdag på Island, en dag som markerte slutten på en fasteperiode. Tradisjonelt ble det ikke konsumert kjøtt før begynnelsen av julen.  

Å delta på Þorláksmessa er ikke for sarte sjeler. Denne tradisjonelle fiskeretten har en skarp lukt som gjennomsyrer både stedet den tilberedes og håret og klærne til de som nyter måltidet. Det sies at hvis man spiser denne illeluktende fisken, vil julematen smake enda bedre. Men tradisjonen råder, på tross av lukten. 

Laufabrauð

En annen unik islandsk juletradisjon er å lage og spise det tynne og sprø flatbrødet kjent som laufabrauð (som oversettes til «bladbrød», et navn som refererer til matens bladlignende utseende).  

Familier samles i adventstiden for å lage vakre, men tidkrevende dekorative mønstre på deres laufabrauð; å lage disse deilige bakverkene er en ekte familieaffære. Laufabrauð har faktisk blitt en viktig ingrediens i mange islandske familiers julemiddag.  

Besøkende finner den i supermarkeder og bakerier, men de som vil prøve å bake sine egne laufabrauð bør huske å lage små hull i hele overflaten med en gaffel før de begynner å steke. Ellers kan bakverket heve til det ugjenkjennelige og alt kan gå tapt. 

Julaftenstradisjoner på Island

Tradisjonene den 24. desember, den viktigste juledagen på Island, følges som regel veldig grundig.  

Det er en rolig, fredelig og privat affære der islendinger samles med familiene sine. Timeplanen er ofte noe rigid, og det er lite rom for bekymringsløs festing, improvisasjon i programmet, eller til og med endringer i menyen. 

Mange familier har pyntede juletrær som står stolt i stua, og hvis det er barn i husholdningen, er tradisjonen å danse rundt juletreet og holde hender, synge klassiske julesanger og gjøre bevegelsene som hører med til sangene. 

Den nasjonale radioen kunngjør den offisielle begynnelsen av julen når klokken slår seks på kvelden den 24. desember, og da ønsker alle sine kjære en god jul (eller på islandsk: Gleðileg jól).  

Familien setter seg ned til en julemiddag som vanligvis er kjøttbasert, med svinekjøtt og rype som populære valg. Men i senere år velger flere og flere vegetarmat i stedet. For mange er poteter stekt i sukker også en vesentlig ingrediens i julemiddagen. 

Familien vil deretter fortsette å åpne gavene som er stablet under juletreet, og julekort fra familie og venner vil bli lest opp. Bøker er en populær gave, og det er en sterk tradisjon for å gi bøker i julegave som en del av Jólabókaflóð.

Reykjavík til jul

Som besøkende på Island er feiringen av lys noe alle kan glede seg over. Fra de høytidslysene som pryder Tjörnin, innsjøen i sentrum av byen, til den store julekatten som er plassert på punktet der Austurstræti møter Lækjargata i Reykjavík sentrum; det er absolutt nok av julelys å beundre. 

Gå videre ned Austurstræti og du vil finne en midlertidig utendørs skøytebane og julemarked på Ingólfstorg-plassen. Selv om det er mindre enn de klassiske tyske julemarkedene, bringer det livlige torget et festivalpreg til Reykjavík. 

De snøpyntede gatene og koselige kafeene gjør julen i Reykjavík til en virkelig magisk opplevelse, og én du ikke bør gå glipp av. Ikke mindre spennende er nyttår, når islendinger tar feiringen av lyset et skritt videre, med dramatiske fyrverkeri og lokale bål.  

Islandsk julefolklore

Øyas naturlige miljø og geografiske beliggenhet har også formet folkloren deres.  

Juletidens mørke har tryllet frem alle slags skremmende skapninger, blant dem en fryktinngytende gjeng med julenisser, 13 i alt, en trollmann ved navn Grýla og en skremmende julekatt. 

Julekatten og julenissene

Før var det vanlig at hver arbeider på en gård fikk nye klær i jula, delvis som en belønning for det tunge arbeidet i ukene før jul, men også for å holde jólakötturen (julekatten) i sjakk.  

Dette mytiske udyret ble sagt å spise de som ikke hadde noe nytt å ha på seg til julaften, og det er derfor en tradisjon at barn får et klesplagg i gave for å avverge ham. 

Hvor kommer ideen om en merkelig skapning som julekatten fra? Røttene til denne folkloren går tilbake så langt som til tiden da islendinger bodde i isolerte torvhus.  

Midt på vinteren, mens mørket sniker innpå og man kan høre merkelige hylelyder ute, er det lett å forstå hvordan julekatten – og hele dens kohort – oppstod i fantasien til det islandske folket. 

Fra trollmannen Grýla og hennes skitne ektemann Leppalúði, til deres frekke små julenisser som liker å smelle dører og stjele stearinlys – karakterene deres blir levende i mørket. 

Det kommer neppe som en overraskelse alle disse skapningene blitt tammere og vennligere med ankomsten av moderne, godt opplyste betonghus. I stedet for å stjele og herje, har julenissene nå for vane å legge igjen godsaker i barnesko.  

Som sådan har det utviklet seg en tradisjon der barn legger igjen en sko i vinduskarmen, i håp om å få en liten godbit. 

Mye har endret seg i måten julen feires på Island. Overgangen fra stearinlys til elektrisitet har tatt oss fra den lille gløden som kommer fra brennende talg til den flerfargede julelys-ekstravagansen vi ser i dag. 

I årets mørkeste dager vil du ha alt lyset du kan få. Og jul på Island er virkelig en feiring av lys. 

Oppdag det selv på en juletur til Island. Vi i Icelandair gleder oss til å ønske deg velkommen om bord.