De Havilland Canada DHC-8-200

Den første personen som ble født i Eyjafjörður på Nordøst-Island, var ei jente som fikk navnet Þorbjörg hólmasól («holme-sol»). Det sies at hun ble levert på et delta i Eyjafjarðará, da foreldrene hennes, bosetterne Þórunn hyrna og Helgi magri («den magre»), seilte skipet sitt til Kristnes. Der bygde de seg et anselig våningshus og oppdro jenta, som ble tildelt det mest muntre epitetet i historien om islandsk bosetting.

Arndís‘ far var bosetter i Dalir, men hun ønsket å velge sitt eget land. Arndís auðga («den rike») bosatte seg i Hrútafjörður, Nordvest-Island. Epitetet hennes antyder at hun skaffet seg rikdom mens hun presiderte over eiendommen sin. Lite er kjent om Arndís, ettersom skriftlig dokumentasjon er knapp. Men hvis man leser mellom linjene, er det helt klart at hun var en mektig kvinne som trosset patriarkatet. Arndís giftet seg med Bjálki Blængsson, men sønnen Þórður ble kjent av sitt etternavn: Arndisarson (sønn av Arndís, ikke sønn av Bjálki).

Þuríður var kjent som en volve (profetinne) og ble sagt å være godt kyndig i magi da hun slo seg ned i Bolungarvík i Vestfjordene. Hun ble kalt «sundfyller» på grunn av hennes evne til å fremsi trylleformularer som fylte hvert sund med sild. Som takk for trylleformularet ga hver bonde i området henne en hornløs søye.